Alcohol-E testen
Alcohol Use Disorders Idenfication Test Extended Version, forkortet Alcohol-E, kartlegger bruk av ulike typer alkohol, positive og negative funksjoner ved bruker av alkohol med tilhørende ambvivalens, samt eventuell motivasjon for endring i alkoholbruk og behandling.
Hva er Alcohol-E-testen?
Alcohol-E-testen er en selvtest utviklet for å hjelpe enkeltpersoner med å vurdere sitt eget alkoholforbruk. Testen gir et øyeblikksbilde av drikkemønsteret og utfordrer brukeren til å reflektere over sin atferd. Den tar hensyn til både mengden konsumert alkohol og de potensielle konsekvensene av dette forbruket.
Hensikten med Testen
- Kartlegge bruk av ulike typer alkohol.
- Kartlegge personens positive og negative opplevelser ved bruk av alkohol.
- Få en indikasjon på motivasjon for endring og behandling.
Hvordan fungerer testen?
Testen presenterer deltakeren for en rekke påstander og spørsmål om alkoholforbruk. Basert på svarene, genererer den en samlet score som reflekterer individets alkoholrelaterte risiko. Deltakeren kan deretter tolke resultatene ved hjelp av veiledning og ressurser som tilbys sammen med testen.
Hva kan Alcohol-E brukes til?
Alcohol-E er passende først når du vet at personen ved hjelp av for eksempel AUDIT har problemer med alkohol.
Hjelpemidlet deg som behandler et grunnlag for samtaler om eventuell endring i rusmiddelbruk, økt innsikt i pasientens/brukerens nåværende motivasjon for endring, samt en nyansert og bred oversikt over opplevde positive og negative sider ved bruk av alkohol, og hvordan det kan henge sammen med helsen forøvrig.
Senere (for eksempel etter 6 eller 12 måneder) kan det også være nyttig å gjennomføre Alcohol-E på nytt, for å tematisere endring etter forrige utfylling.
Når kan Alcohol-E brukes?
Verktøyet anbefales brukt når det er over et visst utslag på AUDIT. Det vil si, som et innslag i en serie rusrelaterte samtaler, eller som et systematisk hjelpemiddel til å vurdere hva som er endret etter over en periode.
Bruk av resultatene fra Alcohol-E
Poengene fra kartleggingen skal ikke benyttes som det eneste grunnlaget for å avgjøre en persons motivasjon for behandling. Det er i stedet den samlede vurderingen ut fra dialog med personen som er det primære.